Helgen står for døren og jentene mine er hos pappen sin.
Jeg er fullstendig klar over at krypinnet vårt trenger et realt krafttak
både her og der. Skuffer og skap burde blitt snudd på hode og jeg burde så absolutt
benyttet anledningen til å få organisert og ryddet + pakket ned leker, klær og
ellers alt som bare ligger og slenger. Det er mildt sagt dønn umulig og få
gjort noe slik når jentene er til stedet. De
skal bare ha, de
må bare
ha, de har
tenkt å ha og de
trenger den og den leken, boken, nippset
og nappset, rotet og skrotet... men da er jeg jo like langt. Nå skal jeg ikke legge all skyld på jentene,
for jeg har vært litt av ei samlehøne selv igjennom årenes løp, men har blitt flinkere
etter at jeg ble eldre til å kvitte med «minner» som aldri blir tatt frem. Det
er jo så deilig med en ledig skuff eller ekstra skap plass. Med jevne mellomrom
sender jeg en sekk eller tre med klær til Ukraina eller «Fretex». Mange flotte og nesten ubrukte klær, men selv den
evige optimist hadde til og med gitt opp håpet om å komme inn i dem igjen.
Uff… gremmes når jeg tenker på det, men det er et annet tema.
For mange, mange år siden kom jeg over et lite vers som jeg er blitt så glad
i.
Cooking and cleaning can wait til tomorrow
For babies grow up, I've learned to my sorrow
So, settle down cobwebs, dust go to sleep
I'm rocking my baby and babies don't keep
Tenker ofte på dette verset, når jeg til tider (les: ofte) lar saker og ting flyte
rundt og jeg må gå sikksakk mellom puzzlespill brikker, sprettballer og leke biler når
jeg går igjennom stua. Noen vil kansje kalle det for risiko sport!!? Jentene har en tendens til å leke i stuen, og da helst rett fremfor tv'en. De har flotte
rom og ei stor loftstue, men de vil være der jeg er og det synset jeg bare er
koselig. Er smertelig klar over at den tid kommer hvor de helst vil låse seg inne på rommene sine og mamma bare er pyton. Nei, jeg koser meg jeg og
gleder meg over hver en stund de vil være i sammen med meg.
Apropos helgen, så har jeg heldigvis god viljestyrke til å la skuffer og
skap stå som de står, for en ting som er sikkert og visst er at jeg ikke er redd for at noen skal ta fra meg den oppgaven...
Nei, denne helgen skal jeg ta meg en lang spasertur i dusk regnet, scrappe to bursdagskort, kanskje en
tur til Stavanger med mamma, spise middag med ei venninne og ellers bare kose
meg i sofaen med litt digg og strikketøyet i fanget.
God helg alle sammen!
