Trøste og bære, men nå er det lenge siden jeg har skrevet noen ord i bloggen min. Hadde en gang store planer om å bli en flink blogger, men det ble vist bare med tanken.
Kult umulig for meg å sove i natt. Har enkelte netter som denne, spesielt når jeg har alt for mange tanker som svirrer og surrer rundt i hodet mitt. Mindre enn to timer til vekkerklokken ringer nå, og i steden for å ligge og vri og vrenge på meg fikk jeg lyst til å skrive noen ord her. Vet igrunn ikke hvorfor denne 'blogg' tanken slo meg, men her sitter jeg nå...
I morgen kan vi skrive 1. desember på kalenderen og det er en ganske så stor dag her i huset for jentene mine. Jentene kan ta frem jule kalenderene sine og jeg skal henge frem julesokkene deres. Helena har valgt seg en kalender med div. hår klemmer, lip gloss og annet typisk jente ting, mens Amalie har valgt seg en stor sjokolade kalender. Hver kveld frem til jul aften legger jeg en liten ting i julesokkene deres som de kan åpne neste morgen. Tidligere år har jeg pleid og si at det var nissen som hadde vært her i løpet av natten, men siden det igrunn virket som om det var kun meg selv som valgte å tro på den historen, bestemte jeg meg i år for å slutte å fortelle den.
Tenk at vi fra i morgen av begynner på årets siste måned... Av og til skremmer det meg når jeg tenker på hvor fort dagene, ukene og månedene går. Spesielt etter at jentene mine kom inn i livet mitt har jeg innsett hvor viktig det er å ta vare på de små øyeblikkene og 'stoppe' opp litt i hverdagen. En god bamse klem fra jentene eller en liten hånd i min når vi går tur er kun to av mange slike små dyrebare øyeblikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar